Hopp til hovedinnholdet

Juridisk gyldighet for elektroniske signaturer i Brasil og resten av verden

18. jun 2024

Juridisk gyldighet for signaturer i Brasil og resten av verden

Etter hvert som administrative og juridiske prosesser digitaliseres, har den juridiske gyldigheten av elektroniske signaturer fått større betydning. Digitale signaturer kan gi sikkerhet, effektivitet og brukervennlighet, men det er viktig å forstå det juridiske grunnlaget både i Brasil og andre land. Her ser vi nærmere på juridisk gyldighet i ulike deler av verden.

Juridisk gyldighet for signaturer i Brasil

I Brasil reguleres elektroniske signaturer blant annet av provisorisk bestemmelse nr. 2.200-2/2001, som opprettet den brasilianske infrastrukturen for offentlige nøkler (ICP-Brasil). Bestemmelsen gir dokumenter som er signert digitalt med sertifikater fra akkrediterte myndigheter, en særskilt rettslig status som kan tilsvare dokumenter signert på papir.

Artikkel 10 i MP 2.200-2/2001: «Elektroniske dokumenter som omfattes av denne provisoriske bestemmelsen, og som er signert med et digitalt sertifikat utstedt av en akkreditert sertifiseringsmyndighet, regnes som offentlige eller private dokumenter.»

I tillegg innførte lov nr. 14.063/2020 viktige regler for elektroniske signaturer i offentlig sektor. Loven skiller mellom enkel, avansert og kvalifisert elektronisk signatur, med ulike krav til identifikasjon og sikkerhet.

Juridisk gyldighet for signaturer internasjonalt

Reglene for elektroniske signaturer varierer mellom land, men elektronisk signering er i økende grad anerkjent.

Den europeiske union

I EU harmoniserer eIDAS-forordningen (Electronic Identification, Authentication and Trust Services), som trådte i kraft i 2016, regler for elektroniske signaturer på tvers av medlemsstatene. eIDAS skiller mellom enkel, avansert og kvalifisert elektronisk signatur. Bare den kvalifiserte signaturen har etter forordningen samme rettsvirkning som en håndskrevet signatur.

Artikkel 25 i eIDAS-forordningen: «En kvalifisert elektronisk signatur skal ha samme rettsvirkning som en håndskrevet signatur.»

USA

I USA fastslår Electronic Signatures in Global and National Commerce Act (E-SIGN Act) og Uniform Electronic Transactions Act (UETA) at elektroniske signaturer kan være juridisk gyldige og håndhevbare, forutsatt at partene har samtykket til å bruke elektroniske midler der dette kreves.

Paragraf 101(a) i E-SIGN Act: «En signatur, avtale eller annen dokumentasjon knyttet til en slik transaksjon kan ikke nektes rettsvirkning, gyldighet eller håndhevbarhet bare fordi den foreligger i elektronisk form.»

Fordeler med digitale signaturer

Digitale signaturer har flere fordeler for virksomheter og institusjoner:

  1. Sikkerhet: Kryptografiske mekanismer kan bidra til å kontrollere dokumenters autentisitet og integritet.
  2. Effektivitet: De kan redusere tiden som kreves til signering og dokumentbehandling.
  3. Bærekraft: De kan redusere papirforbruket og støtte mer bærekraftig drift.

Digitale signaturer har endret hvordan dokumenter håndteres og autentiseres. Den juridiske gyldigheten bygger på konkrete regler i Brasil og andre land, og må vurderes ut fra den aktuelle signeringsmetoden og konteksten.

Mer informasjon om juridisk gyldighet i Brasil finnes hos ICP-Brasil og i lov nr. 14.063/2020.