Signeringskonvolutter: Signering av flere dokumenter i LibreSign
LibreSign støtter nå konvolutter, en funksjon som gjør det mulig å samle og håndtere flere dokumenter som én signeringsprosess.
En konvolutt er en logisk beholder for ett eller flere dokumenter. Den gjør det mulig for organisasjoner å gjennomføre signering av flere dokumenter på en strukturert og oversiktlig måte, i tråd med etablerte arbeidsmåter for digitale signaturer.
Hva er en konvolutt?
En konvolutt er en samling dokumenter som sendes til signering sammen og behandles som én felles signeringsflyt.
I stedet for å administrere hvert dokument separat kan du med en konvolutt ha:
- Én signeringsforespørsel
- En felles gruppe underskrivere
- Én signeringsprosess der fremdriften for alle dokumentene vises samlet
Alle dokumentene i konvolutten tilhører samme signeringsprosess og behandles ikke som uavhengige signeringsforespørsler.
Administrativ kontroll
Bruken av konvolutter i LibreSign er fullt konfigurerbar for administratorer.
Administratorer kan aktivere eller deaktivere konvolutter for hele organisasjonen. Hvert miljø kan dermed bestemme om signeringsflyter med flere dokumenter skal være tilgjengelige.
Når konvolutter er deaktivert, kan brukerne bare opprette signeringsforespørsler for ett dokument om gangen. Funksjonen blir dermed tilgjengelig bare når den passer med interne retningslinjer og driftsbehov.
Redigere og administrere en konvolutt
Når en konvolutt er opprettet, kan brukerne enkelt administrere både navnet og innholdet.
Dokumenter kan legges til, fjernes eller vises direkte fra konvolutten. Det gjør det lett å tilpasse dokumentsamlingen før eller under signeringsprosessen.
Endringene gjelder konvolutten som helhet, uten at signeringsflyten brytes eller starter på nytt.
Validering og åpenhet
LibreSign har også en tydelig visning for validering av konvolutter.
Hvert dokument i konvolutten beholder sine egne digitale signaturer og valideringsdata. Samtidig viser valideringsvisningen at dokumentene inngår i den samme signeringsprosessen.
Dette gjør det enklere for brukere, revisorer og eksterne systemer å forstå sammenhengen mellom dokumentene, uten proprietære eller uoversiktlige mekanismer.